tirsdag 4. mars 2008

Et artig sitat feilsitert:

Jeg siktet mot hjertet, men traff deg rett i magen.

mandag 3. mars 2008

Konspiratullball

http://www.kjendis.no/2008/03/03/528566.html

At skuespillere sier mye dumt er man blitt godt vant til. Følgende tirade er ikke ment som noe angrep på frøken Cotillard herself da hennes yrke ikke forventes å tiltrekke personasjer med en disposisjon for logiske resonnementer, og som et malapropos er hennes rolletolkning av Edith Piaf i "La Vie en Rose" ganske flott. LIKEVEL: konspirasjonsteorier er noe av det mest eventyrlige tullball som eksisterer i verden idag og det irriterer meg så kraftig at jeg nesten får anfall.

For the record: Al Qaeda var ansvarlig for angrepene på 11. september 2001, Lee Harvey Oswald drepte John F. Kennedy og både Neil Armstrong og Buzz Aldrin besøkte månen 20. juli 1969. Hvis noen konspiranoiafriker leser dette, kan jeg fortelle at det ikke finnes det noen solide argumenter som taler imot disse påstandene. Å påstå noe annet er absurd, idiotisk og evneveikt. Å gå i dybden på alle tre anbefales (fordi det er fascinerende lesning), men utenfor rekkevidden av denne bloggen - likevel vil jeg forsøke å illustrere så smått hvorfor argumentene for skjulte konspirasjoner er fjollete.

1. 9/11

Det mest solide argumentet for den "offisielle historien": Medlemmene av Al Qaeda som gjennomførte handlingen etterlot seg videoer og brev der de fortalte hva de skulle gjøre; de ble filmet av overvåkningskameraer på flyplassen idet de bordet flyene, deres stemmer ble tatt opp av flygeledere over radioen og av cockpitrecordere på flyene; Osama Bin Laden og Khalid Sheikh Mohammed har i etterkant innrømmet at de sto bak planleggingen, noe som også er bekreftet av Zacarias Moussaoui - som nesten ble med på handlingen men ble sett på som for upålitelig.

Det mest solide argumentet mot den "offisielle historien": Noen hørte lyder som sa "pang" idet World Trade Center-bygningene kollapset.

2. JFK

Det mest solide argumentet for den "offisielle historien": Tre skudd ble avfyrt fra en rifle eid av Lee Harvey Oswald fra kontoret Lee Harvey Oswald jobbet i og Lee Harvey Oswalds fingeravtrykk ble funnet på rifla.

Det mest solide argumentet mot den "offisielle teorien": Et mindretall av vitnene tilstede hørte skudd bli avfyrt fra den berømte "grassy knoll," hvor de raskt løp og ikke fant noen.



3. Månelandingen

Det mest solide argumentet for den "offisielle teorien": Månelandingen ble direktesendt på tv over hele verden.

Det mest solide argumentet mot den "offisielle teorien": Noen av skyggene fra denne direktesendingen fra den veldig ujevne måneoverflaten er ikke 100% jevne.



Noen vil kanskje hevde at mine argumenter er fjåsete men jeg utforder hvemsomhelst til å finne noen gode argumenter mot de offisielle historiene, eller enda bedre: gode argumenter FOR alternativer!

Enkle gleder

Det er rart at man må unnskylde seg selv for å like noe, men man klarer så absolutt ikke riste av seg den følelsen iblant at "dette kan umulig være helt RIKTIG" når man finner at man setter pris på noe hvis kulturelle verdi er heller manglende. Jeg er jo en belest, lærd mann som setter pris på Wagners Gesamtkunstwerk og har lest Ulysses av James Joyce både på norsk og engelsk, så hvordan kan jeg finne på å elske Girls Aloud når de synger sitt opus "Sexy! No no no.."?? Jeg spiller den av og mot min vilje begynner foten å tappe og smilet brer seg og humøret økes, men inni meg begynner den lille stemmen som alltid er så flink til å fortelle meg hva som er akseptabelt og hva som bør slås ned på å lure. Dette er jo ikke bra som Kubrick er bra; I en musikkhistorisk kronologi kan man ikke trekke linjer fra Bach til Schönberg og Miles Davis til Girls Aloud. En fremtidig wikipedia-oppføring om Girls Aloud vil ikke starte slik: "Girls Aloud var et banebrytende band.."



De er ikke engang så fryktelig sexy og appellerende til min (kraftige) mannlige libido, selv om de prøver sitt hardeste. Det hele er antiseptisk, kynisk og følesesløst. Pinlige referanser til at de er så dirty som bare det kombinert med en fjollete Lolita-aktig flørtevokal. Og jentene er fra nord-England for svarte! Newcastledialekt finnes ikke sexy! Det er ingen unnskyldning. Det bare fenger. Ompa-beaten og databasslinjene forfører på den forhåndsprogrammerte måten kun moderne popmusikk klarer å gjøre. Superprodusentene med sine ekle autotune-bokser sitter i sine mørke satanistkjellere og ler av meg! Og det er ikke bare den ene sangen heller. De har massevis av spor som alle fenger på akkurat samme måten. Beaten raser avgårde som en polka på speed og under ligger det en bzzt-bass som groover sin vei rett inn i ryggraden. Eklingene. Fysj.